Blekk opp igjennom historien

Blekk er en sort eller mørk farget væske som brukes til å trykke, tegne og skrive med. Blekket henger uløselig sammen med papir, i papirets mangfoldige former opp igjennom historien og frem til i dag. Blekk kan også ta fast form og er blitt brukt i den litografiske presse og av de tradisjonelle trykkerier. Etter manges mening er vi dog i dag endelig på vei vekk fra papirsamfunnet og inn i den papirløse kultur og det digitale samfunn. Dog gjenstår dog å se. Historisk får kineserne æren for å ha oppfunnet blekket omkring 2700 f.Kr., i form av karbonblekk, som ble lavet av lampesot, gummi og vann. De aller tidligste formene tilskrives også egypterne, som ved hjelp av farger fra mineraler, planter og dyr, blandet med vann, eddik eller vin, fikk tanker, ideer, tegninger og kunst ned på den tids papirer. I Norge sier vi blekk, som stammer fra det anglosaksiske og engelske ord «black.» Ikke mye igjennom historien har unnsluppet grekerne eller romernes innflytelse, og det har blekket heller ikke. Foruten å tilsette moskusolje eller kamfer, og bruke blekket som konserveringsmiddel, oppdaget grekerne og romerne at kombinasjonen av jernsulfat og ekstrakten fra eikegalleple gav hva som betegnes som Jerngallusblekket, som ble brukt helt frem til 1970-tallet. I våre dager, som den del av den digitale evolusjon, er blekket mest anvendelig i form av blekkpatroner og tonere til skrivere og printere, i sort hvitt og i farger.